Recent Changes

Matpakken – Norsk matkultur og hverdagshelt.
I denne oppgaven skal jeg først ta for meg matpakken i et historisk perspektiv, så skal jeg ta for meg hvilke næringsstoffer og matvaregrupper som bør være representert, hvordan dette påvirker energibalansen hos barn og til slutt skal jeg fremstille den ideelle matpakken.

Matpakken
”Er det så viktig hva jeg gir barnet mitt i matpakken?” ”Hvorfor spiser ikke barnet mitt opp matpakken?” ”Hvordan gjør jeg matpakken optimal for mitt barn”? Dette kan være noen av de spørsmålene dere foreldre spør dere selv. Vi vil jo alle det beste for barnet vårt, ikke sant?
Jeg tenkte idag at – Norsk matkultur og hverdagshelt.
I denne oppgaven skal jeg først skulle informere dere litt om matpakkens historie. Matpakken har faktisk ikke alltid vært så viktig,ta for tidligere, på slutten av 1800 tallet ble det faktisk servert varm mat på skolen og barna trengte ikke ha med matpakke. Hvorfor er det ikke slik lenger kan vi jo spørre oss? Bli gjerne overrasket når du leser grunnen.
Når du har fått en kort oversikt over matpakkens historie vil jeg gå videre med å forklare deg verdien avmeg matpakken påi et helsemessig sett. Du vil kanskje vite hvorfor barnet ditt trenger din hjelp for å holde seghistorisk perspektiv, så frisk som mulig?
Avslutningsvis vilskal jeg presentere en matpakke der jeg ser på viktigheten av riktig ernæring, smaksopplevelse og utseende. Hva er vel ikke mer hyggeligta for barnet ditt å avmeg hvilke næringsstoffer og til åpne en matpakkematvaregrupper som ser ekstra spennnende,innbydende, eksotiskbør være representert, hvordan dette påvirker energibalansen hos barn og fargerik ut, og samtidig inneholde alle de viktige næringsstoffene barnet ditt trenger fortil slutt skal jeg fremstille den ideelle matpakken.
Matpakkens historiske utvikling.
For å holdeforstå hvordan en matkultur har utviklet seg frisk?
Matpakkens historie
{bilde schiøtz.png}
Min erfaring som lærerslikt den har, er at dagens matpakke på skolen ofte er variert og spennende. Utseende på matboks som motiverer tildet viktig å åpne den, for såforstå selve utviklingen. Det kulturelle perspektivet har mye å se noen brødskiver med skinke,salat, ostsi i matverdenen, nemlig fordi de ligger mye forskning og agurkbiter på. Ved siden av er to rom med plass til eplebiterprøving bak den moderne og en stor gulrot, skrelt og kuttetnådagens standard. Derfor skal jeg i 2. Det er liten tvil om at de fleste foreldre har fulgt godtdenne oppgaven, starte med når det gjelder et av dagens viktigste kostråd: ”Et variert kosthold er den sikreste måtenkulturelle utviklingen rundt skolematen og matpakken i den norske skolen.
Vi kan faktisk gå helt tilbake til å oppnå gunstige helseeffekter og et optimalt inntak1880-årene før vi finner antydninger til utdeling av næringsstoffer”. (Helsedirektoratet).
Det har ikke alltid vært slik. Her ser du en oversikt over viktige årstallmat i skolen( Haavet mfl. ,1996). Hanna Berghs komitée; «Komiteen for fattige børns bespising», delte ut varm mat til matpakkens historie:
Omkring 1880 fikk faktisk fattige norske skolebarnbarn i Oslo kommune varm mat på skolen. Dette måltidetMaten bestod hovedsaklig av havresuppe med melk.
Carl I 1926 publiserte Carl Schiøtz menteboken « Om en fullstendig omlegning av skolespisning i 1924Oslo». Schiøtz var på den tiden den daværende skolelegesjef, og han mente at detden varme måltidetmaten som ble servert i skolen ikke var næringsrikt nok og forklartenæringsrik nok. Han argumenterte for at det var bedre mednæringsstoffene i maten ble «kokt» bort under prosessen iløpet av dagen. Schiøtz mente at skolebarna istedet ville få større nytte av et kaldt og næringsrikt måltid tidlig på dagen. ”Oslofrokosten” ”Frokostentil lunsj. Denne ordningen ble kjent som « Oslofrokosten»(Haavet mfl, 1996),(Bugge, 2011 :175). «Oslofrokosten» bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker – skonrokk er en liten kavring –kavringer med margarin rå gulrøtter, eple,epler, banan eller appelsin.”.
Denne frokosten ble etter hvert innført på alle Osloskoler i 1932. Dessverre hadde ikkeappelsin. Ordningen skulle innføres ved alle skoler råd.
Problemet skulle heldigvis få en løsning i 1935 da distriktlege Ole O. Lien gav ut ut rettledningen ”OslofrokostenNorge, men gikk ikke som medbragt skolemat”. Denne skolematen skulle senere bli kjentplanlagt grunnet økonomisk mangel ved mange kommuner. Schiøtz tilnærming blir sett på som ”Sigdalsfrokosten” eller ”Sigdalssystemet”. Frokosten bestodoppstarten og resultatet av melk, råkostnådagens skolematordning.
Under andre verdenskrig gikk skolematordningen i oppløsning, grunnet tilgjengligheten på råvarer og medbrakt skolemat.
Det blemat i Norge. Dermed stod hjemmene alene om barnets matpakkerutiner. Denne nye endringen vedvarte frem til 1963 foretatt en undersøkelsehvor skolene ved hjelp av det offentlige der 450Norske Meierie og Statens Ernæringsråd smarbeidet om en avtale for å senke prisen på melk, slik at flere kommuner (85%), hadde innendørs skolemåltid med matpakke hjemmefra. Da hadde barna stort sett barekunne ta inn melk og grønnsaker med seg.
Sigdalssystemeti skolen. Videre ble gjennomførtskolefruktordningen innført i hele Oslo samme år og skolene skulle da tilby melk, tran, grønnsakerrundt 1990-tallet ved hjelp av Opplysningskontoret for frukt og frukt, mens brødmat ble tattgrønt og Helsedirektoratet. Hjemmene var ikke lengre alene ansvarlig for barnets matpakken, men heller «samabeidspartnere» med fra hjemmet.
Rundt 1970 begynte brus-skolene.
«Gamledager» kontra dagens samfunn- en kulturell og saftautomater å fåsamfunnspreget endring.
Som beskrevt over, kan vi trekke skolematen helt tilbake til 1880-årene. Industrialiseringen hadde sitt innpass på skolene.utspring i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Dette førte til at Statens ernæringsråd sendte ut et rundskriv til skolestyrene der depåviket det norske bonde- og jordbruksamfunnet. Mesteparten av den norske befolkningen var bønder og dermed var deres arbeidsplass situert rundt bondegårdene. Det var defor ikke lange strekningen hjem. Med industrialisering medførte urbanisering. Arbeidsplassen ble oppfordret til å arbeide for en bedringflyttet inn i skolemåltidet. Melk var den største utfordringenstorbyene, og dette økte distansen til hjemmet. Dermed større behov for elevene å ha med hjemmefra. Glassflasken kunne knuseseg mat hjemmeifra. Mødrene var ansvalig for matlagingen og skade skolebøkene, og temperaturenstelle hjemmet, mens mannen var sjelden ideell.
Ved utgangen av 1971 hadde 15% av landets skoler med 20% av elevene benyttes seg av tilbudet om melk på skolen.
På midten av 1990-talletjobb og tjente inn penger. På denne måten ble skolefruktordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold.
Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne få kjøpe fruktmødrene ansvarlig for familiens kosthold, altså familiens egen ”ernærings- og grøntkostholdsekspert”.
I dagens samfunn har rollene jevnet seg ut. Noe av grunnen skyldes at begge foreldre bruker mer til en subsidiert pris.
Frapå jobb og med 2005fritidsaktiviteter. På denne måte har tilskuddet med midler fra omsetningsavgiften på melk vært eneste finansieringskilde da tilskuddet via jordbruksavtalen falt bort.
På skolene idag tilbysfamilien mistet den ansvalige «ernærings- og kostholdseksperten» , og ansvaret blir fordelt mellom familiens medlemmer. Det skal presiseres at det både fruktfortsatt er flertall mødre som planlegger, kjøper inn og melk til barna. Noen foreldre benytter seg av det,lager maten, men ikke alle. Derelangt fra samme omfang og måte som på 1800-1900-tallet. Både fedre og familiens barn har sikkert en god grunnstørre innflytelse på hva som skal bli servert til det. Likevelfrokost, i matpakken, til lunsj og til middag.
Matpakken- Hva er det veldig viktig at barnetden da egentlig?
{Reisen_til_Helseland.jpg}
Matpakken har med seg en goddermed fått et delt fokus. For det første skal matpakken innholde mat som barna liker, som barna spiser opp og næringsrik matpakke på skolen. Barnetsom skal være kostholdsmessig godt egnet barnet. USA er et godt eksempel på et land hvor barnet bestemmer stort sett hva som skal være med i vekstmatpakken. Lyst brød, usunt pålegg, snacks og bruker mye energi på både lekbrus preger store deler av barneskole- og skole. Skalungdomsskoleelevers matbokser. Et slikt forhold er usunt for ikke minst barnets helse, men også forholdet mellom barnet ditt holde ut hele skoledagen bør barnet starte med en god frokost hjemme, fulgtog de voksne. Høyt inntak av en matpakke somsukker, fett og E-stoffer, resulterer i overvekt og mangelsykdommer hos barn i USA. Matpakken skal holde konsentrasjonenreflekter et sunt og aktiviteten vedlike fremriktig forhold til middagen.
Verdien av matpakkenmat, dekke næringsstoffanbefalinger( Helsedirektoratet, 2014) og skape riktig energibalanse hos barn. Helsedirektoratet trekker fra de 13 kostrådene, som viktige retningslinjer for sunt, varierende og bærekraftig mat (Berre & Øverby, 2014: 206). Kostrådene i samspill med næringsstoffanbefalingene, kan være et helsemessig perspektiv
{matboks.png}
Kostanbefalingergodt utgangspunkt for å skape riktig mat for barn.
Akkurat hva som skal være i matpakken for å dekke alle de ulike kravene rette mot næringsstoffanbefalingene (Berra & Øverby, 2014: 162) og næringsstoffbehov viser at vi ved bare små grep,kostrådene, kan gjøre en stor forskjell for et sunnere kosthold. Et avvære utfordrende og vanskelig. Ifølge helsedirektoratet ligger de viktigste kostrådene sier oss at vi skal ha et variert kosthold med mye grønnsaker, fruktstørste ernæringpolitiske utfordringene å øke inntaket av grønnsaker og bær,frukt, grove kornprodukter fisk, og begrenset mengde med bearbeidet kjøtt,redusere inntaket mettet fett, salt og sukker hos barn og unge (Helsedirektoratet, 2013:7). Dermed kan en inngang til sunnere matpakke være å prøve å dekke de ulike matvargruppene ( frukt og grønt, fisk, rødt kjøtt, hvitt kjøtt og sukkeregg, brød og salt. Ettersom vi spiser flere måltiderkornvarer, poteter, pasta og ris, melk og melkeprodukter, smør, margarin og oljer og til slutt nøtter og mandler), og da spesielt grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk. I Elling Bere og Nina C.Øverbys « om dagen,mat og enæring»- en introduksjon til hva man bør i hvert fall matpakken kunne inneholde noe av det kroppen trenger for å haspise», trekkes frem en god balanse mellom energiiintaktabell av mathelsedirektoratet på hva nordmenn har spist fra og drikke, og aktivitetsforbrukmed 1953 til i løpetdag.
{tab1.jpg}
Tabellen over viser ikke store endringer hos nordmenns matvaner( Bere & Øverbys, 2014: 12). Den største forskjellen er hvilke produkter vi konsumerer mest av dagen. Det står skrevetinnenfor en hvis matvaretype. F.eks har poteten i seg selv sunket betraktlig, men pommes frites har blitt mer populært. Dette viser til en undersøkelse som ble gjortny interesse i 2007 der World Cancer Research Fund konkluderteå prøve ut nye måter å behandle og tilberede matvarer på, med tanke på at ”detpoteten har vært dyrket og spist i Norge i ca. 250 år. Denne interessen kan bunne ut i Norge som multikulterelt samfunn,
med bestående av ulike kulturer og religioner. Tilnærmingen til forskjellig mat og ulik matkultur kan være en spennende inngang for å prøve ut nye matretter, basert på andre ingredienser enn det barn og voksne er sannsynlig at grønnsaker reduserer risikovandt til. Det finnes mange gode butikker med ferske råvarer, som kan være interessant å besøk sammen med barna for enkelte kreftformer (munn, svelg, strupehodet, spiserørå skape et helhetlig opplevelse rundt egenkomponert matpakke, måltidet rundt middagsbordet og magesekk),kunnskapen om innholdet i råvarene og matrettene som blir servert.
Alt i alt kan en si at matpakken har blitt mer enn bare noe som skal spises. Matpakken har blitt en microarena for nye sanser, smaker og opplevelser. Matpakken kan være en overraskelse eller skuffelse. Uavhengig av opplevelsen, har matpakkens betydning i skolehverdagen fått et større fokus enn det er sannsynlig at fruktden hadde for 50 år siden. Nå som jeg har skrevet om dens betydning og bær reduserer risikokulturelle utvikling, skal jeg nå sette matpakken inn i en skolekontekst.
Forbedingspotensiale og en bedre innsikt i matvaner?
I Kunnskapsløftet 2006, bli faget Mat og Helse delt opp i tre hovedområder. Hovedområdene skal tydliggjøre om eleven har opparbeidet en bedre fortåelse for kreftmat og sin egen helse. Områdene vektlegger forholdene mellom mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Med bakgrunn i munn, svelg, strupehodet, lungehovedområdene, skal faget mat og magesekk.” (Bere, Øverby, Omhelse fremme kritisk tilnæming til mat, oppskrifter og øke kunnskapen om matvarer og hygiene og behandling av matvarer. «Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og ernæring: 215). Når vi leser dette tenker vi at det kungjestfridom. Faget mat og helse er en sannsynlighet. Detein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er ikke sikkert, men hvorfor ta sjansen? Da lar jeg forskningen komme tilgodesentralt «(Utdanningsdirektoratet, u.år.)
Kunnskapsløftet er positive for åpenhet og sørgeviljen til å utforske nye smaker og råvarer, dele kunnskapen om matkulturer og fremme en felles interesse for at jeg fårandre individer i meg de riktige næringene. Uansett, tenker vi logisksamfunnet gjennom mat. Likevel er det viktig med en matpakke.nødvendig å sette rammer i et fag som ellers er så stort og omfattende. Det kan vi være enige om. Barnet trengerfinnes mange forskjellige måter å lage mat, og faget mat på skolen slik at han/hun kan komme seg igjennom dagen blid og fornøyd. Sørghelse skal skape et grunnlag for at barnet ditt fåreleven å stå på i seg et variert kosthold i løpethav av uken slik at han/hun får i seg det hun/han har behov for. Jegmuligheter. I kunnskapsløftet skal nå presentere en matpakke som forhåpentligvis vil gi deg inspirasjon til videre matpakkelaging.
Presentasjoneleven kunne etter 10.trinn følgende aktuelle kompetanser;(Utdanningsdirektoratet, u.år)
Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matpakke
(Riktig ernæring - smakopplevelse - utseende.)
For et barnmatvarer som forbrukarane gjer
Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar
Med eksempel i vekst er detmatpakken, kan man lage mange gode opplegg som tidligere nevnt viktiglegger til rette for målene over. Først og fremst kan læreren selv velge i hvilken grad elevene skal være inkludert i å handle inn matvarene. Læreren kan selv gjøre dette, eller så kan gruppene selv betale eller ta med hjemmefra. Matpakkene må være basert på helsedirektoratets kostråd, og de må følge et variert kosthold. En godbalansert ernæringssinnhold baset på ernæringskosholdet fra NNR ( Helsedirekotoratet, 2014). Gruppene må planlegge slikt at matpakken kan være simpel men velsmakende, rask å lage, lett å ta med og være noe som elevene selv er stolte over. Gruppene kan avslutningsvis smake på hverandres matpakker og holde en kort framføring om innhold og forklare hvorfor deres matpakke er sunn.
Matpakken, hva bør den innholde og hva burde jeg egentlig spise?
Avslutningvis skal jeg ta for meg hva en elev på 4. trinnmatpakke bør derfor inneholder de riktige næringstoffene. Dette vil han/hun få igjennom å spise blant annet grønnsaker, frukt, bær,innholde, ernærings og grove kornprodukter. Alle disse produktene passer fint ikostholdsmessig.
Som nevnt tidligere, er en matpakke. Ikke bare ervariasjon mellom de 11 kostrådene utviklet av det sunt, men fargerikt. Et barn i 4 trinn er som regel glad i farger, ikke sant?norske helsedirektoratet en god inspirasjonskilde. Bruke variert med grønnsaker, mager kjøttpålegg, eller sukkerfri / fettfrie smørpålegg, kornbrød/rundstykker eller spelt og havre wraps, med grønnsaker og krydder. En kan selvsagtannen måte å lage noen brødskiver, kuttematpakke på er å bruke rester fra gårsdagen middag. Med enkle trekk kan fiskesuppen eller tacorestene bli tatt med på skolen, og eventuelt varmes opp noen grønnsakerigjen. Ved å bake grove brød og frukt,rundstykker kan disse fryses ned og vips så har vi en matpakketas ut etter behov. Det sammen kan man gjøre med riktig innhold. Rasktmiddagsresten.
Det viktigste med matpakken og enkelt. Menhele grunnlaget for hvorfor ikke gjøre det like enkelt ved å ha frukt, grønnsaker, kjøttpåleggmatpakken har fått så stor rolle i en ”tacolefse”? Alle barn elsker jo taco. En lefse vil barnet assosiereskolehverdagen, er fordi den bidrar med tacoå gi kroppen energi på et tidspunkt av dagen hvor energibehovet ligger høyt(Lunsj). En matpakke som innholde masse fiber, proteiner og derfor gledenoe fett/sukker, gjør at blodsukkere øker og dermed vil også individet føle seg over matpakken. Se oppskriftmer våken. Treige karbohydrater varer lengre enn raske karbohydrater. Raske karbohydrater kommer av matvarer som innholder få eller lite næringsstoffer, og bildeheller inneholder fett og sukker. Matvarer som brus, boller, sjokolade og kaker er typiske «ungdomskost» på mitt forlsagungdomsskolen. Ulempen med disse matvarer er at elevene får masse energi over kort tidsrom, men som da til deg:
Oppskrift:
- Grove tacolefser
- Gresk Yoghurt (Istedenfor smør)
- Salat
- Kylling
- Skinke
- Gulrøtter
- Eplebiter
{Mappeoppgave ;slutt faller. Resultatet er at elevene blir trøtte, slitne og lite samabeidsvillige.
{Blodsukkertab1.png}
Tabellen ovenfor er tatt fra melk.no(Opplysningskontoret for Meieriprodukter,u.år), og viser viktigheten av en godt balansert matpakke nettbasert.png}
Er du interessert iiforhold til en matpakke basert på sukker og fett. Blodsukkere er spesielt viktig for barn med diabetes, siden kroppen ikke klarer å lese mer om det jeg nettopp har fortalt degprodusere nok insulin. Dermed må eleven selv regulere sukkerinntaket. Dette kan du ta en tittvære vanskelig for barn, og derfor er det viktig at læreren følger med på disse nettsideeleven. Det samme gjelder elever med allergier og bok referansene jeg hentet informasjonen fra:
http://5omdagen.com/tema/skolestart/matpakkens-historie/
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Documents/oppsummering-kostrad.pdf
(Bere,intoleranser.
Min matpakke;
MANGLER BILDER
Inneholder;
Kilder;
Bere, Elling & Øverby, "OmNina C.(2014)Om mat og ernæring",ernæring- en introduksjon til hva man bør spise. 2. opplag, Høyskoleforlaget, 2011)
Kristiansand.
Bugge, Annechen B.(s. 175) Barns og unges matkultur, i Holthe, Asle & Wihelmsen, Britt.U ( red.)(2011) Mat og helse i skolen - en fagdidaktisk innføring. 2. opplag, Fagbokforlaget, Bergen.
Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2170.
Helsedirektoratet (2014) Utviklingen i norsk kosthold 2013. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2115.
Opplysningskontoret for meieriprodukter(u.år) God morgen! Ingen morgen uten forkost. Ingen frokost uten melk. Hentet fra; http://www.melk.no/sitefiles/6/dokumenter/Brosjyrer/Frokostbrosjyre_2011.pdf

Verdien av matpakken i et helsemessig perspektiv
{matboks.png}
videre matpakkelaging.
Presentasjon av matpakke
(Riktig ernæring - smakopplevelse - utseende.)

Min erfaring som lærer er at dagens matpakke på skolen ofte er variert og spennende. Utseende på matboks som motiverer til å åpne den, for så å se noen brødskiver med skinke,salat, ost og agurkbiter på. Ved siden av er to rom med plass til eplebiter og en stor gulrot, skrelt og kuttet i 2. Det er liten tvil om at de fleste foreldre har fulgt godt med når det gjelder et av dagens viktigste kostråd: ”Et variert kosthold er den sikreste måten til å oppnå gunstige helseeffekter og et optimalt inntak av næringsstoffer”. (Helsedirektoratet).
Det har ikke alltid vært slik. Her ser du en oversikt over viktige årstall til matpakkens historie:
norske skolebarn i Oslo kommune varm mat eller appelsin.”.
Denne
Denne frokosten ble skoler råd.
Problemet skulle heldigvis få en løsning i 1935 da distriktlege Ole O. Lien gav ut ut rettledningen ”Oslofrokosten som medbragt skolemat”. Denne skolematen skulle senere bli kjent som ”Sigdalsfrokosten” eller ”Sigdalssystemet”. Frokosten bestod av melk, råkost og medbrakt skolemat.
Det ble i 1963 foretatt en undersøkelse av det offentlige der 450 kommuner (85%), hadde innendørs skolemåltid med matpakke hjemmefra. Da hadde barna stort sett bare melk og grønnsaker med seg.
http://5omdagen.com/tema/skolestart/matpakkens-historie/
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Documents/oppsummering-kostrad.pdf
(Bere, Øverby, Om"Om mat og ernæring,ernæring", Høyskoleforlaget, 2011)

Matpakken
”Er det så viktig hva jeg gir barnet mitt i matpakken?” ”Hvorfor spiser ikke barnet mitt opp matpakken?” ”Hvordan gjør jeg matpakken optimal for mitt barn”? Dette kan være noen av de spørsmålene dere foreldre spør dere selv. Vi vil jo alle det beste for barnet vårt, ikke sant?
Carl Schiøtz mente i 1924 at det varme måltidet ikke var næringsrikt nok og forklarte at det var bedre med et kaldt og næringsrikt måltid tidlig på dagen. ”Oslofrokosten” ”Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker – skonrokk er en liten kavring – med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin.”.
Denne frokosten ble etter hvert innført på alle Osloskoler i 1932. Dessverre hadde ikke alle skoler råd.
medbrakt skolemat.
Det
Det ble i med seg.
Sigdalssystemet
Sigdalssystemet ble gjennomført fra hjemmet.
Rundt
Rundt 1970 begynte sjelden ideell.
Ved utgangen av 1971 hadde 15% av landets skoler med 20% av elevene benyttes seg av tilbudet om melk på skolen.
På midten av 1990-tallet ble skolefruktordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold.
subsidiert pris.
Fra og med 2005 har tilskuddet med midler fra omsetningsavgiften på melk vært eneste finansieringskilde da tilskuddet via jordbruksavtalen falt bort.
På skolene idag tilbys det både frukt og melk til barna. Noen foreldre benytter seg av det, men ikke alle. Dere har sikkert en god grunn til det. Likevel er det veldig viktig at barnet har med seg en god og næringsrik matpakke på skolen. Barnet er i vekst og bruker mye energi på både lek og skole. Skal barnet ditt holde ut hele skoledagen bør barnet starte med en god frokost hjemme, fulgt av en matpakke som skal holde konsentrasjonen og aktiviteten vedlike frem til middagen.