I denne oppgaven skal jeg først ta for meg matpakken i et historisk perspektiv, så skal jeg ta for meg hvilke næringsstoffer og matvaregrupper som bør være representert, hvordan dette påvirker energibalansen hos barn og til slutt skal jeg fremstille den ideelle matpakken.
Matpakkens historiske utvikling.
For å forstå hvordan en matkultur har utviklet seg slikt den har, er det viktig å forstå selve utviklingen. Det kulturelle perspektivet har mye å si i matverdenen, nemlig fordi de ligger mye forskning og prøving bak den moderne og nådagens standard. Derfor skal jeg i denne oppgaven, starte med den kulturelle utviklingen rundt skolematen og matpakken i den norske skolen. Vi kan faktisk gå helt tilbake til 1880-årene før vi finner antydninger til utdeling av mat i skolen( Haavet mfl. ,1996). Hanna Berghs komitée; «Komiteen for fattige børns bespising», delte ut varm mat til fattige norske barn i skolen. Maten bestod hovedsaklig av havresuppe med melk. I 1926 publiserte Carl Schiøtz boken « Om en fullstendig omlegning av skolespisning i Oslo». Schiøtz var på den tiden den daværende skolelegesjef, og han mente at den varme maten som ble servert i skolen ikke var næringsrik nok. Han argumenterte for at næringsstoffene i maten ble «kokt» bort under prosessen iløpet av dagen. Schiøtz mente at skolebarna istedet ville få større nytte av et kaldt måltid til lunsj. Denne ordningen ble kjent som « Oslofrokosten»(Haavet mfl, 1996),(Bugge, 2011 :175). «Oslofrokosten» bestod av ½ liter melk, to kavringer med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, epler, banan eller appelsin. Ordningen skulle innføres ved alle skoler i Norge, men gikk ikke som planlagt grunnet økonomisk mangel ved mange kommuner. Schiøtz tilnærming blir sett på som oppstarten og resultatet av nådagens skolematordning. Under andre verdenskrig gikk skolematordningen i oppløsning, grunnet tilgjengligheten på råvarer og mat i Norge. Dermed stod hjemmene alene om barnets matpakkerutiner. Denne nye endringen vedvarte frem til 1963 hvor skolene ved hjelp av Norske Meierie og Statens Ernæringsråd smarbeidet om en avtale for å senke prisen på melk, slik at flere kommuner kunne ta inn melk i skolen. Videre ble skolefruktordningen innført i skolene rundt 1990-tallet ved hjelp av Opplysningskontoret for frukt og grønt og Helsedirektoratet. Hjemmene var ikke lengre alene ansvarlig for barnets matpakken, men heller «samabeidspartnere» med skolene.
«Gamledager» kontra dagens samfunn- en kulturell og samfunnspreget endring.
Som beskrevt over, kan vi trekke skolematen helt tilbake til 1880-årene. Industrialiseringen hadde sitt utspring i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Dette påviket det norske bonde- og jordbruksamfunnet. Mesteparten av den norske befolkningen var bønder og dermed var deres arbeidsplass situert rundt bondegårdene. Det var defor ikke lange strekningen hjem. Med industrialisering medførte urbanisering. Arbeidsplassen ble flyttet inn i storbyene, og dette økte distansen til hjemmet. Dermed større behov for å ha med seg mat hjemmeifra. Mødrene var ansvalig for matlagingen og stelle hjemmet, mens mannen var på jobb og tjente inn penger. På denne måten ble mødrene ansvarlig for familiens kosthold, altså familiens egen ”ernærings- og kostholdsekspert”. I dagens samfunn har rollene jevnet seg ut. Noe av grunnen skyldes at begge foreldre bruker mer til på jobb og fritidsaktiviteter. På denne måte har familien mistet den ansvalige «ernærings- og kostholdseksperten» , og ansvaret blir fordelt mellom familiens medlemmer. Det skal presiseres at det fortsatt er flertall mødre som planlegger, kjøper inn og lager maten, men langt fra samme omfang og måte som på 1800-1900-tallet. Både fedre og familiens barn har større innflytelse på hva som skal bli servert til frokost, i matpakken, til lunsj og til middag.
Matpakken- Hva er den da egentlig?
Matpakken har dermed fått et delt fokus. For det første skal matpakken innholde mat som barna liker, som barna spiser opp og som skal være kostholdsmessig godt egnet barnet. USA er et godt eksempel på et land hvor barnet bestemmer stort sett hva som skal være med i matpakken. Lyst brød, usunt pålegg, snacks og brus preger store deler av barneskole- og ungdomsskoleelevers matbokser. Et slikt forhold er usunt for ikke minst barnets helse, men også forholdet mellom barnet og de voksne. Høyt inntak av sukker, fett og E-stoffer, resulterer i overvekt og mangelsykdommer hos barn i USA. Matpakken skal reflekter et sunt og riktig forhold til mat, dekke næringsstoffanbefalinger( Helsedirektoratet, 2014) og skape riktig energibalanse hos barn. Helsedirektoratet trekker fra de 13 kostrådene, som viktige retningslinjer for sunt, varierende og bærekraftig mat (Berre & Øverby, 2014: 206). Kostrådene i samspill med næringsstoffanbefalingene, kan være et godt utgangspunkt for å skape riktig mat for barn. Akkurat hva som skal være i matpakken for å dekke alle de ulike kravene rette mot næringsstoffanbefalingene (Berra & Øverby, 2014: 162) og kostrådene, kan være utfordrende og vanskelig. Ifølge helsedirektoratet ligger de største ernæringpolitiske utfordringene å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket mettet fett, salt og sukker hos barn og unge (Helsedirektoratet, 2013:7). Dermed kan en inngang til sunnere matpakke være å prøve å dekke de ulike matvargruppene ( frukt og grønt, fisk, rødt kjøtt, hvitt kjøtt og egg, brød og kornvarer, poteter, pasta og ris, melk og melkeprodukter, smør, margarin og oljer og til slutt nøtter og mandler), og da spesielt grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk. I Elling Bere og Nina C.Øverbys « om mat og enæring»- en introduksjon til hva man bør spise», trekkes frem en tabell av helsedirektoratet på hva nordmenn har spist fra og med 1953 til i dag.
Tabellen over viser ikke store endringer hos nordmenns matvaner( Bere & Øverbys, 2014: 12). Den største forskjellen er hvilke produkter vi konsumerer mest av innenfor en hvis matvaretype. F.eks har poteten i seg selv sunket betraktlig, men pommes frites har blitt mer populært. Dette viser til en ny interesse i å prøve ut nye måter å behandle og tilberede matvarer på, med tanke på at poteten har vært dyrket og spist i Norge i ca. 250 år. Denne interessen kan bunne ut i Norge som multikulterelt samfunn, med bestående av ulike kulturer og religioner. Tilnærmingen til forskjellig mat og ulik matkultur kan være en spennende inngang for å prøve ut nye matretter, basert på andre ingredienser enn det barn og voksne er vandt til. Det finnes mange gode butikker med ferske råvarer, som kan være interessant å besøk sammen med barna for å skape et helhetlig opplevelse rundt egenkomponert matpakke, måltidet rundt middagsbordet og kunnskapen om innholdet i råvarene og matrettene som blir servert. Alt i alt kan en si at matpakken har blitt mer enn bare noe som skal spises. Matpakken har blitt en microarena for nye sanser, smaker og opplevelser. Matpakken kan være en overraskelse eller skuffelse. Uavhengig av opplevelsen, har matpakkens betydning i skolehverdagen fått et større fokus enn det den hadde for 50 år siden. Nå som jeg har skrevet om dens betydning og kulturelle utvikling, skal jeg nå sette matpakken inn i en skolekontekst.
Forbedingspotensiale og en bedre innsikt i matvaner?
I Kunnskapsløftet 2006, bli faget Mat og Helse delt opp i tre hovedområder. Hovedområdene skal tydliggjøre om eleven har opparbeidet en bedre fortåelse for mat og sin egen helse. Områdene vektlegger forholdene mellom mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Med bakgrunn i hovedområdene, skal faget mat og helse fremme kritisk tilnæming til mat, oppskrifter og øke kunnskapen om matvarer og hygiene og behandling av matvarer. «Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt «(Utdanningsdirektoratet, u.år.) Kunnskapsløftet er positive for åpenhet og viljen til å utforske nye smaker og råvarer, dele kunnskapen om matkulturer og fremme en felles interesse for andre individer i samfunnet gjennom mat. Likevel er det nødvendig å sette rammer i et fag som ellers er så stort og omfattende. Det finnes mange forskjellige måter å lage mat, og faget mat og helse skal skape et grunnlag for eleven å stå på i et hav av muligheter. I kunnskapsløftet skal eleven kunne etter 10.trinn følgende aktuelle kompetanser;(Utdanningsdirektoratet, u.år)
Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar
Med eksempel i matpakken, kan man lage mange gode opplegg som legger til rette for målene over. Først og fremst kan læreren selv velge i hvilken grad elevene skal være inkludert i å handle inn matvarene. Læreren kan selv gjøre dette, eller så kan gruppene selv betale eller ta med hjemmefra. Matpakkene må være basert på helsedirektoratets kostråd, og de må følge et balansert ernæringssinnhold baset på ernæringskosholdet fra NNR ( Helsedirekotoratet, 2014). Gruppene må planlegge slikt at matpakken kan være simpel men velsmakende, rask å lage, lett å ta med og være noe som elevene selv er stolte over. Gruppene kan avslutningsvis smake på hverandres matpakker og holde en kort framføring om innhold og forklare hvorfor deres matpakke er sunn.
Matpakken, hva bør den innholde og hva burde jeg egentlig spise?
Avslutningvis skal jeg ta for meg hva en matpakke bør innholde, ernærings og kostholdsmessig. Som nevnt tidligere, er en variasjon mellom de 11 kostrådene utviklet av det norske helsedirektoratet en god inspirasjonskilde. Bruke variert med grønnsaker, mager kjøttpålegg, eller sukkerfri / fettfrie smørpålegg, kornbrød/rundstykker eller spelt og havre wraps, med grønnsaker og krydder. En annen måte å lage matpakke på er å bruke rester fra gårsdagen middag. Med enkle trekk kan fiskesuppen eller tacorestene bli tatt med på skolen, og eventuelt varmes opp igjen. Ved å bake grove brød og rundstykker kan disse fryses ned og tas ut etter behov. Det sammen kan man gjøre med middagsresten. Det viktigste med matpakken og hele grunnlaget for hvorfor matpakken har fått så stor rolle i skolehverdagen, er fordi den bidrar med å gi kroppen energi på et tidspunkt av dagen hvor energibehovet ligger høyt(Lunsj). En matpakke som innholde masse fiber, proteiner og noe fett/sukker, gjør at blodsukkere øker og dermed vil også individet føle seg mer våken. Treige karbohydrater varer lengre enn raske karbohydrater. Raske karbohydrater kommer av matvarer som innholder få eller lite næringsstoffer, og heller inneholder fett og sukker. Matvarer som brus, boller, sjokolade og kaker er typiske «ungdomskost» på ungdomsskolen. Ulempen med disse matvarer er at elevene får masse energi over kort tidsrom, men som da til slutt faller. Resultatet er at elevene blir trøtte, slitne og lite samabeidsvillige.
Tabellen ovenfor er tatt fra melk.no(Opplysningskontoret for Meieriprodukter,u.år), og viser viktigheten av en godt balansert matpakke iforhold til en matpakke basert på sukker og fett. Blodsukkere er spesielt viktig for barn med diabetes, siden kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Dermed må eleven selv regulere sukkerinntaket. Dette kan være vanskelig for barn, og derfor er det viktig at læreren følger med på eleven. Det samme gjelder elever med allergier og intoleranser.
Min matpakke;
MANGLER BILDER
Inneholder;
Kilder;
Bere, Elling & Øverby, Nina C.(2014)Om mat og ernæring- en introduksjon til hva man bør spise. 2. opplag, Høyskoleforlaget, Kristiansand. Bugge, Annechen B.(s. 175) Barns og unges matkultur, i Holthe, Asle & Wihelmsen, Britt.U ( red.)(2011) Mat og helse i skolen - en fagdidaktisk innføring. 2. opplag, Fagbokforlaget, Bergen.
Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2170.
Helsedirektoratet (2014) Utviklingen i norsk kosthold 2013. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2115.
Matpakken – Norsk matkultur og hverdagshelt.
I denne oppgaven skal jeg først ta for meg matpakken i et historisk perspektiv, så skal jeg ta for meg hvilke næringsstoffer og matvaregrupper som bør være representert, hvordan dette påvirker energibalansen hos barn og til slutt skal jeg fremstille den ideelle matpakken.Matpakkens historiske utvikling.
For å forstå hvordan en matkultur har utviklet seg slikt den har, er det viktig å forstå selve utviklingen. Det kulturelle perspektivet har mye å si i matverdenen, nemlig fordi de ligger mye forskning og prøving bak den moderne og nådagens standard. Derfor skal jeg i denne oppgaven, starte med den kulturelle utviklingen rundt skolematen og matpakken i den norske skolen.Vi kan faktisk gå helt tilbake til 1880-årene før vi finner antydninger til utdeling av mat i skolen( Haavet mfl. ,1996). Hanna Berghs komitée; «Komiteen for fattige børns bespising», delte ut varm mat til fattige norske barn i skolen. Maten bestod hovedsaklig av havresuppe med melk. I 1926 publiserte Carl Schiøtz boken « Om en fullstendig omlegning av skolespisning i Oslo». Schiøtz var på den tiden den daværende skolelegesjef, og han mente at den varme maten som ble servert i skolen ikke var næringsrik nok. Han argumenterte for at næringsstoffene i maten ble «kokt» bort under prosessen iløpet av dagen. Schiøtz mente at skolebarna istedet ville få større nytte av et kaldt måltid til lunsj. Denne ordningen ble kjent som « Oslofrokosten»(Haavet mfl, 1996),(Bugge, 2011 :175). «Oslofrokosten» bestod av ½ liter melk, to kavringer med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, epler, banan eller appelsin. Ordningen skulle innføres ved alle skoler i Norge, men gikk ikke som planlagt grunnet økonomisk mangel ved mange kommuner. Schiøtz tilnærming blir sett på som oppstarten og resultatet av nådagens skolematordning.
Under andre verdenskrig gikk skolematordningen i oppløsning, grunnet tilgjengligheten på råvarer og mat i Norge. Dermed stod hjemmene alene om barnets matpakkerutiner. Denne nye endringen vedvarte frem til 1963 hvor skolene ved hjelp av Norske Meierie og Statens Ernæringsråd smarbeidet om en avtale for å senke prisen på melk, slik at flere kommuner kunne ta inn melk i skolen. Videre ble skolefruktordningen innført i skolene rundt 1990-tallet ved hjelp av Opplysningskontoret for frukt og grønt og Helsedirektoratet. Hjemmene var ikke lengre alene ansvarlig for barnets matpakken, men heller «samabeidspartnere» med skolene.
«Gamledager» kontra dagens samfunn- en kulturell og samfunnspreget endring.
Som beskrevt over, kan vi trekke skolematen helt tilbake til 1880-årene. Industrialiseringen hadde sitt utspring i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Dette påviket det norske bonde- og jordbruksamfunnet. Mesteparten av den norske befolkningen var bønder og dermed var deres arbeidsplass situert rundt bondegårdene. Det var defor ikke lange strekningen hjem. Med industrialisering medførte urbanisering. Arbeidsplassen ble flyttet inn i storbyene, og dette økte distansen til hjemmet. Dermed større behov for å ha med seg mat hjemmeifra. Mødrene var ansvalig for matlagingen og stelle hjemmet, mens mannen var på jobb og tjente inn penger. På denne måten ble mødrene ansvarlig for familiens kosthold, altså familiens egen ”ernærings- og kostholdsekspert”.
I dagens samfunn har rollene jevnet seg ut. Noe av grunnen skyldes at begge foreldre bruker mer til på jobb og fritidsaktiviteter. På denne måte har familien mistet den ansvalige «ernærings- og kostholdseksperten» , og ansvaret blir fordelt mellom familiens medlemmer. Det skal presiseres at det fortsatt er flertall mødre som planlegger, kjøper inn og lager maten, men langt fra samme omfang og måte som på 1800-1900-tallet. Både fedre og familiens barn har større innflytelse på hva som skal bli servert til frokost, i matpakken, til lunsj og til middag.
Matpakken- Hva er den da egentlig?
Matpakken har dermed fått et delt fokus. For det første skal matpakken innholde mat som barna liker, som barna spiser opp og som skal være kostholdsmessig godt egnet barnet. USA er et godt eksempel på et land hvor barnet bestemmer stort sett hva som skal være med i matpakken. Lyst brød, usunt pålegg, snacks og brus preger store deler av barneskole- og ungdomsskoleelevers matbokser. Et slikt forhold er usunt for ikke minst barnets helse, men også forholdet mellom barnet og de voksne. Høyt inntak av sukker, fett og E-stoffer, resulterer i overvekt og mangelsykdommer hos barn i USA. Matpakken skal reflekter et sunt og riktig forhold til mat, dekke næringsstoffanbefalinger( Helsedirektoratet, 2014) og skape riktig energibalanse hos barn. Helsedirektoratet trekker fra de 13 kostrådene, som viktige retningslinjer for sunt, varierende og bærekraftig mat (Berre & Øverby, 2014: 206). Kostrådene i samspill med næringsstoffanbefalingene, kan være et godt utgangspunkt for å skape riktig mat for barn.
Akkurat hva som skal være i matpakken for å dekke alle de ulike kravene rette mot næringsstoffanbefalingene (Berra & Øverby, 2014: 162) og kostrådene, kan være utfordrende og vanskelig. Ifølge helsedirektoratet ligger de største ernæringpolitiske utfordringene å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket mettet fett, salt og sukker hos barn og unge (Helsedirektoratet, 2013:7). Dermed kan en inngang til sunnere matpakke være å prøve å dekke de ulike matvargruppene ( frukt og grønt, fisk, rødt kjøtt, hvitt kjøtt og egg, brød og kornvarer, poteter, pasta og ris, melk og melkeprodukter, smør, margarin og oljer og til slutt nøtter og mandler), og da spesielt grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk. I Elling Bere og Nina C.Øverbys « om mat og enæring»- en introduksjon til hva man bør spise», trekkes frem en tabell av helsedirektoratet på hva nordmenn har spist fra og med 1953 til i dag.
Tabellen over viser ikke store endringer hos nordmenns matvaner( Bere & Øverbys, 2014: 12). Den største forskjellen er hvilke produkter vi konsumerer mest av innenfor en hvis matvaretype. F.eks har poteten i seg selv sunket betraktlig, men pommes frites har blitt mer populært. Dette viser til en ny interesse i å prøve ut nye måter å behandle og tilberede matvarer på, med tanke på at poteten har vært dyrket og spist i Norge i ca. 250 år. Denne interessen kan bunne ut i Norge som multikulterelt samfunn,
med bestående av ulike kulturer og religioner. Tilnærmingen til forskjellig mat og ulik matkultur kan være en spennende inngang for å prøve ut nye matretter, basert på andre ingredienser enn det barn og voksne er vandt til. Det finnes mange gode butikker med ferske råvarer, som kan være interessant å besøk sammen med barna for å skape et helhetlig opplevelse rundt egenkomponert matpakke, måltidet rundt middagsbordet og kunnskapen om innholdet i råvarene og matrettene som blir servert.
Alt i alt kan en si at matpakken har blitt mer enn bare noe som skal spises. Matpakken har blitt en microarena for nye sanser, smaker og opplevelser. Matpakken kan være en overraskelse eller skuffelse. Uavhengig av opplevelsen, har matpakkens betydning i skolehverdagen fått et større fokus enn det den hadde for 50 år siden. Nå som jeg har skrevet om dens betydning og kulturelle utvikling, skal jeg nå sette matpakken inn i en skolekontekst.
Forbedingspotensiale og en bedre innsikt i matvaner?
I Kunnskapsløftet 2006, bli faget Mat og Helse delt opp i tre hovedområder. Hovedområdene skal tydliggjøre om eleven har opparbeidet en bedre fortåelse for mat og sin egen helse. Områdene vektlegger forholdene mellom mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Med bakgrunn i hovedområdene, skal faget mat og helse fremme kritisk tilnæming til mat, oppskrifter og øke kunnskapen om matvarer og hygiene og behandling av matvarer. «Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt «(Utdanningsdirektoratet, u.år.)
Kunnskapsløftet er positive for åpenhet og viljen til å utforske nye smaker og råvarer, dele kunnskapen om matkulturer og fremme en felles interesse for andre individer i samfunnet gjennom mat. Likevel er det nødvendig å sette rammer i et fag som ellers er så stort og omfattende. Det finnes mange forskjellige måter å lage mat, og faget mat og helse skal skape et grunnlag for eleven å stå på i et hav av muligheter. I kunnskapsløftet skal eleven kunne etter 10.trinn følgende aktuelle kompetanser;(Utdanningsdirektoratet, u.år)
- Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
- Drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
- Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar
Med eksempel i matpakken, kan man lage mange gode opplegg som legger til rette for målene over. Først og fremst kan læreren selv velge i hvilken grad elevene skal være inkludert i å handle inn matvarene. Læreren kan selv gjøre dette, eller så kan gruppene selv betale eller ta med hjemmefra. Matpakkene må være basert på helsedirektoratets kostråd, og de må følge et balansert ernæringssinnhold baset på ernæringskosholdet fra NNR ( Helsedirekotoratet, 2014). Gruppene må planlegge slikt at matpakken kan være simpel men velsmakende, rask å lage, lett å ta med og være noe som elevene selv er stolte over. Gruppene kan avslutningsvis smake på hverandres matpakker og holde en kort framføring om innhold og forklare hvorfor deres matpakke er sunn.Matpakken, hva bør den innholde og hva burde jeg egentlig spise?
Avslutningvis skal jeg ta for meg hva en matpakke bør innholde, ernærings og kostholdsmessig.
Som nevnt tidligere, er en variasjon mellom de 11 kostrådene utviklet av det norske helsedirektoratet en god inspirasjonskilde. Bruke variert med grønnsaker, mager kjøttpålegg, eller sukkerfri / fettfrie smørpålegg, kornbrød/rundstykker eller spelt og havre wraps, med grønnsaker og krydder. En annen måte å lage matpakke på er å bruke rester fra gårsdagen middag. Med enkle trekk kan fiskesuppen eller tacorestene bli tatt med på skolen, og eventuelt varmes opp igjen. Ved å bake grove brød og rundstykker kan disse fryses ned og tas ut etter behov. Det sammen kan man gjøre med middagsresten.
Det viktigste med matpakken og hele grunnlaget for hvorfor matpakken har fått så stor rolle i skolehverdagen, er fordi den bidrar med å gi kroppen energi på et tidspunkt av dagen hvor energibehovet ligger høyt(Lunsj). En matpakke som innholde masse fiber, proteiner og noe fett/sukker, gjør at blodsukkere øker og dermed vil også individet føle seg mer våken. Treige karbohydrater varer lengre enn raske karbohydrater. Raske karbohydrater kommer av matvarer som innholder få eller lite næringsstoffer, og heller inneholder fett og sukker. Matvarer som brus, boller, sjokolade og kaker er typiske «ungdomskost» på ungdomsskolen. Ulempen med disse matvarer er at elevene får masse energi over kort tidsrom, men som da til slutt faller. Resultatet er at elevene blir trøtte, slitne og lite samabeidsvillige.
Tabellen ovenfor er tatt fra melk.no(Opplysningskontoret for Meieriprodukter,u.år), og viser viktigheten av en godt balansert matpakke iforhold til en matpakke basert på sukker og fett. Blodsukkere er spesielt viktig for barn med diabetes, siden kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Dermed må eleven selv regulere sukkerinntaket. Dette kan være vanskelig for barn, og derfor er det viktig at læreren følger med på eleven. Det samme gjelder elever med allergier og intoleranser.
Min matpakke;
MANGLER BILDER
Inneholder;
Kilder;
Bere, Elling & Øverby, Nina C.(2014)Om mat og ernæring- en introduksjon til hva man bør spise. 2. opplag, Høyskoleforlaget, Kristiansand.
Bugge, Annechen B.(s. 175) Barns og unges matkultur, i Holthe, Asle & Wihelmsen, Britt.U ( red.)(2011) Mat og helse i skolen - en fagdidaktisk innføring. 2. opplag, Fagbokforlaget, Bergen.
Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2170.
Helsedirektoratet (2014) Utviklingen i norsk kosthold 2013. Helsedirektoratet, Oslo. IS-2115.
Opplysningskontoret for meieriprodukter(u.år) God morgen! Ingen morgen uten forkost. Ingen frokost uten melk. Hentet fra; http://www.melk.no/sitefiles/6/dokumenter/Brosjyrer/Frokostbrosjyre_2011.pdf